I brylluet eg va i nylig, var det to stykk som underholdt med en sang, "Lift me". Dæm e begge kjempeflink å synge! Bare hør på den hær!!!!!
Julie & Edgar
søndag 28. november 2010
lørdag 27. november 2010
hurra!
Da har en endelig funnet kjolen eg skal ha på meg i min beste venninne sitt bryllup!! Og det va nok ikke for tidli, for bryllupet er i morgen kl 13.00. Jeg elsker bryllup! Men det hadde vært så fint og slippe den klumpen som jeg pleier å få i halsen hver gang kirkedørene går opp, organisten trykker hardt på orgelet og bruden og hennes far tar det første skrittet mot et nytt liv! Er det ikke romantisk så vet ikke jeg <3
Nei, sålenge sminken holdes på plass, skal jeg la tårene mine få fritt leie! Det blir en fryd å se venninna min! Hun er nydelig til vanlig, men kommer til å skinne som en sol i bryllupet!
Vist jeg får lov av henne så kan jeg legge ut et bilde av henne hær på bloggen min så dere får se..
Kjolen min kommer jeg og ,som jeg har sakt tidligere, til å legge ut hær!
Akkurat nno har jeg litt for treigt nett til å kunne laste opp bilder.
Sov godt alle sammen!
<3 Klem fra TingeLing <3
Nei, sålenge sminken holdes på plass, skal jeg la tårene mine få fritt leie! Det blir en fryd å se venninna min! Hun er nydelig til vanlig, men kommer til å skinne som en sol i bryllupet!
Vist jeg får lov av henne så kan jeg legge ut et bilde av henne hær på bloggen min så dere får se..
Kjolen min kommer jeg og ,som jeg har sakt tidligere, til å legge ut hær!
Akkurat nno har jeg litt for treigt nett til å kunne laste opp bilder.
Sov godt alle sammen!
<3 Klem fra TingeLing <3
onsdag 24. november 2010
Morsomt!
Må bare legge inn den hær no på kveldsparten, så dåkker som treng en liten latter kanskje får det også!! Eg likte den no værtfall!
Er dem ikke sjønn?
KJOLEKRISE!!!
Ja, er det ikke det ene så er det det andre.
På lørdag skal jeg i bryllup til en av mine beste venninner. Det er ca fire måneder siden de forlovet seg, og omtrent like lenge siden jeg begynte å tenke på hvordan kjole jeg skal ha på. Ikke vet jeg, men kanskje noen av dere har opplevd samme problemet.
Jeg er litt sånn at jeg ikke bruker samme kjole i to bryllup, dermed har jeg nok et "lite" antall kjoler. Jeg liker kjoler, og jeg elsker å kjøpe nye kjoler, men i det siste er jeg blitt litt økonomisk anlagt og dermed tenker jeg at det er tøv av meg å kjøpe ny kjole igjen...
Så står jeg da med klesskapet åpen og titter inn i skapet med øyne som tinntallerkener, river meg i håret og innbiller meg at jeg ikke har noen kjoler som egner seg. Irriterende!!
"Den er jeg for feit til"
"Den har så rar lengde"
"Den er for rød"
"Den har jeg ikke sko til"
"Den kommer jeg til å snuble i, for jeg har krympet èn sentimeter"
"Den rukte jeg i fjor jul"
Åh, det er skikkelig irriterende å lage problemer av noe som jeg egentlig føler er litt luksus!! Og vist andre folk er som meg, så husker vi ikke hva andre har hatt på seg i de bryllupene vi har vært i. Det er jo stort sett brudeparet man legger merke til og ikke gjestene. Og hvem er det jeg egentlig pynter meg for? Jo,jeg pynter meg til jeg selv føler jeg er fin, og for kjæresten min! Er kjæresten min fornøyd, - ja hvorfor skal ikke jeg være fornøyd da?? Og han er jo stort sett fornøyd uansett!!
Jeg har fått en nydelig kjole av en venninne, jeg har en brun kjole jeg har brukt før i et annet bryllup, og en rød nydelig kjole somjeg føler kanskje blir litt for fin. Jeg er jo ikke forlover heller, så jeg kan liksom ikke ha en sånn kjole. Egentlig skulle jeg tatt bilde av kjolene mine så dere kunne hjulpet meg med valget. Jeg er litt sånn "vinglepetter", så litt tips hadde vært greit :) Men jeg tror kanskje det kan fli litt mange bilder. Jeg kan heller ta bilde av kjolen jeg tilslutt ender opp med!
Jeg får vel slite et par dager til med kjolevalget. Kjole må jeg jo ha så et valg tar jeg nok før lørdagen :)
Jeg gleder meg!!
På lørdag skal jeg i bryllup til en av mine beste venninner. Det er ca fire måneder siden de forlovet seg, og omtrent like lenge siden jeg begynte å tenke på hvordan kjole jeg skal ha på. Ikke vet jeg, men kanskje noen av dere har opplevd samme problemet.
Jeg er litt sånn at jeg ikke bruker samme kjole i to bryllup, dermed har jeg nok et "lite" antall kjoler. Jeg liker kjoler, og jeg elsker å kjøpe nye kjoler, men i det siste er jeg blitt litt økonomisk anlagt og dermed tenker jeg at det er tøv av meg å kjøpe ny kjole igjen...
Så står jeg da med klesskapet åpen og titter inn i skapet med øyne som tinntallerkener, river meg i håret og innbiller meg at jeg ikke har noen kjoler som egner seg. Irriterende!!
"Den er jeg for feit til"
"Den har så rar lengde"
"Den er for rød"
"Den har jeg ikke sko til"
"Den kommer jeg til å snuble i, for jeg har krympet èn sentimeter"
"Den rukte jeg i fjor jul"
Åh, det er skikkelig irriterende å lage problemer av noe som jeg egentlig føler er litt luksus!! Og vist andre folk er som meg, så husker vi ikke hva andre har hatt på seg i de bryllupene vi har vært i. Det er jo stort sett brudeparet man legger merke til og ikke gjestene. Og hvem er det jeg egentlig pynter meg for? Jo,jeg pynter meg til jeg selv føler jeg er fin, og for kjæresten min! Er kjæresten min fornøyd, - ja hvorfor skal ikke jeg være fornøyd da?? Og han er jo stort sett fornøyd uansett!!
Jeg har fått en nydelig kjole av en venninne, jeg har en brun kjole jeg har brukt før i et annet bryllup, og en rød nydelig kjole somjeg føler kanskje blir litt for fin. Jeg er jo ikke forlover heller, så jeg kan liksom ikke ha en sånn kjole. Egentlig skulle jeg tatt bilde av kjolene mine så dere kunne hjulpet meg med valget. Jeg er litt sånn "vinglepetter", så litt tips hadde vært greit :) Men jeg tror kanskje det kan fli litt mange bilder. Jeg kan heller ta bilde av kjolen jeg tilslutt ender opp med!
Jeg får vel slite et par dager til med kjolevalget. Kjole må jeg jo ha så et valg tar jeg nok før lørdagen :)
Jeg gleder meg!!
mandag 22. november 2010
Komiske sjåfører!
Som dere vet dro jeg til Kautokeino på fredag en helgetur. Det er temmelig langt til å kjøre dit, ja som vi sier det, hele fem timer. Her i nord går ikke avstander i kilometer eller mil, men i timer og minutter. Spør noen hvor langt det er dit eller dit, sier vi bare "tja, ca 50 minutter dit, også tar du til høyre i det krysset og kjører ca 8 minutter dit, da skal du omtrent være dær". Noen som kjenner seg igjen?
Uansett, på veien nordover seig den blå stripa på graderstokken lenger og lenger ned. Det gikk helt ifra mildvær og regn, til 20 minus- kall det gjerne kaldt, men første gang jeg var dær var det 40 minusgrader- men det er også en helt annen sak. (Jeg er kjent for å bytte tema ofte). Ja, over til de komiske "tingene" man møter på veiene når man er ute å kjører.
Når graderstokken var krøpet til tyve minus og vi nermet oss Kautokeino, kom vi plutselig over en bil som sto i veikanten med nødblinken på. Det vare en temmelig gammel bil så vi skjønte at her var det motorstopp på ferde. Ene kompisen i bilen vår, ble litt nervøs om det kunne være landeveisrøvere. "Lås dørene!!!" utbrøt han. Som om det er landeveisrøvere midt på vidda i tjue minus... Vi stoppet, og ganske så riktig var det motorstopp på ferde. Tre ungdommer i en bil, ingen av de kjente hverandre, men alle skulle Kautokeino å spille fotballkamp. To jenter og en stakkars gutt. Bilen deres var gått tom for olje, noe som er temmelig vanlig for gamle biler, men de fleste av oss dødelige sjekker oljen regelmessig og i tillegg har med ekstra olje i tilfelle skaden skjer.
Dere skjønner kanskje nå at de ikke hadde olje. Det de heller ikke hadde i bilen var varmeaperat som fungerte. Noe som også er ganske vanlig for gamle biler, men drar man til Kautokeino på vinteren bør man nesten ha det. Det disse ungdommene hadde. var isskrape. Den ble vist ofte brukt.. inne i bilen vel og merke.
I vertfall, det hele endte med at jentene,(en av dem var bileieren), ble hentet av en kjenning av dem så de forsvant ganske fort. Igjen på veien sto jeg og de to jeg var sammen med, og den stakkars gutten som var med jentene, pluss en bil med motorstopp og tjue minusgrader. Ja, vi kunne nok latt igjen bilen mindt på veien, og overlatt den til tilfeldighetene, men neida- vi brukte et tynt tau (som røk tre ganger) og slepte den helt til Kautokeino (30 minutters kjøring). Og isskrapa var selvfølgelig med den også.
Folkens, har du bil og skal dra til Kautokeino på vinteren: ta med isskrape, slepetau og olje. Helst varme klær , det hadde nemmelig ikke disse ungdommene. Regner med de hadde en kald fornøyelse ;)
Uansett, på veien nordover seig den blå stripa på graderstokken lenger og lenger ned. Det gikk helt ifra mildvær og regn, til 20 minus- kall det gjerne kaldt, men første gang jeg var dær var det 40 minusgrader- men det er også en helt annen sak. (Jeg er kjent for å bytte tema ofte). Ja, over til de komiske "tingene" man møter på veiene når man er ute å kjører.
Når graderstokken var krøpet til tyve minus og vi nermet oss Kautokeino, kom vi plutselig over en bil som sto i veikanten med nødblinken på. Det vare en temmelig gammel bil så vi skjønte at her var det motorstopp på ferde. Ene kompisen i bilen vår, ble litt nervøs om det kunne være landeveisrøvere. "Lås dørene!!!" utbrøt han. Som om det er landeveisrøvere midt på vidda i tjue minus... Vi stoppet, og ganske så riktig var det motorstopp på ferde. Tre ungdommer i en bil, ingen av de kjente hverandre, men alle skulle Kautokeino å spille fotballkamp. To jenter og en stakkars gutt. Bilen deres var gått tom for olje, noe som er temmelig vanlig for gamle biler, men de fleste av oss dødelige sjekker oljen regelmessig og i tillegg har med ekstra olje i tilfelle skaden skjer.
Dere skjønner kanskje nå at de ikke hadde olje. Det de heller ikke hadde i bilen var varmeaperat som fungerte. Noe som også er ganske vanlig for gamle biler, men drar man til Kautokeino på vinteren bør man nesten ha det. Det disse ungdommene hadde. var isskrape. Den ble vist ofte brukt.. inne i bilen vel og merke.
I vertfall, det hele endte med at jentene,(en av dem var bileieren), ble hentet av en kjenning av dem så de forsvant ganske fort. Igjen på veien sto jeg og de to jeg var sammen med, og den stakkars gutten som var med jentene, pluss en bil med motorstopp og tjue minusgrader. Ja, vi kunne nok latt igjen bilen mindt på veien, og overlatt den til tilfeldighetene, men neida- vi brukte et tynt tau (som røk tre ganger) og slepte den helt til Kautokeino (30 minutters kjøring). Og isskrapa var selvfølgelig med den også.
Folkens, har du bil og skal dra til Kautokeino på vinteren: ta med isskrape, slepetau og olje. Helst varme klær , det hadde nemmelig ikke disse ungdommene. Regner med de hadde en kald fornøyelse ;)
fredag 19. november 2010
En Riktig God Helg!
Da drar jeg til det kaldere nord, Kautokeino. Ville bare ønske dere alle en god helg, og minne dere på at det bare er 12 dager igjen til første desember!!! Hurra!
Helgeklem fra Tingeling :)
Helgeklem fra Tingeling :)
Ja når jeg nå allerede er inne på de samiske greiene,
så måtte jeg finne fram til dere et litt morsomt bilde fra en gang jeg var i Kautokeino.
Dette bildet ble tatt rett etter at en flott jentleman hadde fått stopp på bilen
i skikkelig snestorm.
Ja, det var ikke motorstopp direkte, men heller mere "jenter, jeg tror dere må gå siste biten. Bilen sitter fast midt på veien. Jeg springer etter brøytebilen jeg".
Joda, jeg stortrives i Kautokeino jeg, det er ikke det! Det er faktisk en fantastisk flott plass som jeg anbefaler alle å dra til.
Uansett, kos dere med sangen og bildet :D
Meg selv til venstre, venninnen og reisefølget til høyre.
Humøret er litt varierende på dette bildet ! hahaha!
SYNG MED
Hver jul kommer julestemninga inn litt vel tidlig. Denne gangen startet den i slutten av oktober, og nå har jeg så julestemning (selv om alt det hvite regnet bort i dag), at jeg sitter å synger på julesanger.
En av mine favorittsanger er den samiske versonen av "Mitt hjerte alltid vanker". Jeg tror Mari Boine sang den en gang inn på en cd så den finnes sikkert en plass. Regner med mange av dere har hørt den, og iværtfall kan melodien, så jeg tenkte jeg skulle skrive ned noen vers av denne julesalmen så dere kan øve dere nå i førjulstiden. Lykke til!
Mu vàibmu vàdjol doppe
gos Jesus riegàdii,
mu jordagat leat dasa
buot oktii `coahkkanan.
Das lea mu àibba`seapmi,
das osku dàvvir lea.
Ja nuvt in vajaldahte
dan juovlaija mun.
Vuoi maid das galggan cealkit,
go mun dan jurdda`san,
go almmiriikka Hearrà
lea stàljas veallàmin!
Go almmi àvvu,gudni,
ja Ipmil sàtni maid,
lea badjelgeh`c`cojuvvon
dàn heajos eatnamis.
Du kruppà birra pàlmmaid
mun lebben mielastan.
Dutnj` aivvestassii eallit
ja jàpmit dàhtun mun.
O boade,vai mun gavnnan
dan àrvvotvuohtanan
go don mu vàimmu sisa
leat dàhtton riegàdit.
Jeg kan prøve å leite opp innspilling av denne sangen så kan dere høre på den samtidig som dere trener, og vips- så kan dere en samisk julesang :) God fornøyelse!
FORESTEN SÅ SER JEG AT DET ALLEREDE BEGYNNE Å BLI NOEN SOM ER INNE OG LESER BLOGGEN MIN! SKIKKELIG KOSELIG FOLKENS!
En av mine favorittsanger er den samiske versonen av "Mitt hjerte alltid vanker". Jeg tror Mari Boine sang den en gang inn på en cd så den finnes sikkert en plass. Regner med mange av dere har hørt den, og iværtfall kan melodien, så jeg tenkte jeg skulle skrive ned noen vers av denne julesalmen så dere kan øve dere nå i førjulstiden. Lykke til!
Mu vàibmu vàdjol doppe
gos Jesus riegàdii,
mu jordagat leat dasa
buot oktii `coahkkanan.
Das lea mu àibba`seapmi,
das osku dàvvir lea.
Ja nuvt in vajaldahte
dan juovlaija mun.
Vuoi maid das galggan cealkit,
go mun dan jurdda`san,
go almmiriikka Hearrà
lea stàljas veallàmin!
Go almmi àvvu,gudni,
ja Ipmil sàtni maid,
lea badjelgeh`c`cojuvvon
dàn heajos eatnamis.
Du kruppà birra pàlmmaid
mun lebben mielastan.
Dutnj` aivvestassii eallit
ja jàpmit dàhtun mun.
O boade,vai mun gavnnan
dan àrvvotvuohtanan
go don mu vàimmu sisa
leat dàhtton riegàdit.
Jeg kan prøve å leite opp innspilling av denne sangen så kan dere høre på den samtidig som dere trener, og vips- så kan dere en samisk julesang :) God fornøyelse!
FORESTEN SÅ SER JEG AT DET ALLEREDE BEGYNNE Å BLI NOEN SOM ER INNE OG LESER BLOGGEN MIN! SKIKKELIG KOSELIG FOLKENS!
torsdag 18. november 2010
HELT PÅ KANTEN...
Det e mange ting som kan være på kanten, men i det hær tilfellet e det snakk om livet mitt.
Livet mitt føles litt som det hær: eg har akkurat kommet i 90 km/h ned Holmenkollen-bakken (hoppbakken), har store ski på fotan, kjennes ut som eg aldri kommer til å klare hoppet, skidressen e et nummer for liten og eg har akkurat tatt sats.. et skikkeli stort sats som eg selvfølgelig ikke lengere kan angre på, for no det e for seint..
Hoppbakken e liksom valget eg har tatt i mitt liv. Akkurat no dreier det seg om at eg har starta min tid som lærling på ambulansen i Nordreisa for tre mnd sia. Et kanskje litt utradisjonellt valg med tanke på at eg har jobba i ambulansen lenge. Men, uansett så har eg tatt valget, og har bestemt meg at det skal eg gjennomføre. Den hær sammenligninga kan eg liksom trekke litt fram på de fleste valgan som eg har tatt, mange ganga veit man ikke heilt om man klare å gjennomføre det heilskinna, men man vil liksom prøve. Eg har prøvd,eg har kasta meg ut i det og vips... før eg viste ordet av det hadde eg tatt et kjempe sats som kan forandre livet mitt i mange retninge.
Satse ja... I de fleste spille-sammenhengan er premien etter kor mye du satse. Sånn har eg funnet ut gjelder her også. Man må satse stort for å klare målan sine. De som satse lite kan heller ikke ha de store forventningan til suksess. De som bare følge strømmen, som lar andre bære seg fram, ja til og med lure seg fram, dæm blir som regel diskvalifisert. Men satse du skikkelig, så helt og ærlig, ja da kan "premien" bli så stor som du kanskje i utgangspunktet ikke hadde våga å tenkt. Eg føle litt no at eg har tatt et sånnt kjempesats. Eg har ikke peiling kor eg ende, men eg har iværtfall gjort mitt ytterste for at eg skal oppnå et godt resultat når eg lande i hoppbakken. Når eg sir 90 km/h, så meine eg å ha hørt at det e det farta e på hoppkanten. I mine øra syns eg det e veldig fort, og derfor skreiv eg det. No sitt eg hær og e plutseli blitt lærling.. Eg kan ikke heilt tenke meg til fortsettelsen, men eg syns fremdeles eg har gjort et viktig valg for livet mitt framover.
Eg skal virkelig gjøre alt eg kan for at eg består på fagprøven, for at pasientan mine har det godt, for at veiledern min blir fornøyd og ikke minst at eg kan se tilbake på lærlingtida min om en stund og være stolt av meg sjøl.
Så får eg da inderlig håpe at eg lande i hoppbakken på beinan trygt og stødig :)
klar ferdig gå
Fra og med NO starter jeg bloggen min! Velkommen alle sammen!! Jeg gleder meg veldig til å starte på min nye hobby...
Abonner på:
Innlegg (Atom)